Gjeldende hovedtariffavtale utgår 30. april i år. I år er det tid for hovedoppgjør.

Systemet for lønnsforhandlinger i Norge er basert på tre hovedelementer.

1. Generelt tilllegg til alle arbeidstakere
2. Sentrale justeringer
3. Lokale forhandlinger

I de sentrale forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene blir det inngått en avtale om rammen for oppgjøret. Denne avtalen styrer hvor mye den generelle lønnsveksten for ansatte i staten skal være. Dette kan være et tillegg i form av økning i lønnstrinnene, eller at noen eller alle gruppene gis en økning i lønnstrinn.

Dersom det blir enighet om det, blir det gjennomført sentrale justeringsforhandlinger. Dette er forhandlinger om hvilke lønnstrinn stillingene skal ha og hvordan ulike stillinger skal avlønnes.

Det kan også bli enighet om at en del av den avtalte lønnsøkningen skal gis som lokale tillegg. Det vil da bli gjennomført forhandlinger med arbeidsgiverne om hvordan lønnsøkningen skal fordeles. Lokale forhandlinger gir de lokale arbeidstakerorganisasjonene anledning til å forhandle på vegne av sine medlemmer i de enkelte virksomhetene.

STAFO samfunnssikkerhet her spesielt opptatt av den største gruppen av ansatte i Sivilforsvaret, nemlig sivilforsvarsadjutantene. Stillingen er plassert i lønnsspenn og gir derfor ikke automatisk opprykk ved økt ansiennitet. Det er heller det motsatte som er tilfelle, nemlig at ansatte med lang ansiennitet blir liggende etter de nyansatte i lønnsutvikling. Adjutantene må forhandle om hvert lønnstrinn de får utenom de sentrale forhandlingene.

STAFO samfunnssikkerhet arbeider for at sivilforsvarsadjutantene skal over fra spenn til ramme, og dermed få automatiske opprykk. For at det skal bli mulig i år, må en del av den totale potten settes av til justeringsforhandlinger, og har spillt dette inn til STAFO. Foreningen ønsker også at det blir satt av en større pott til lokale forhandlinger slik at mer av adjutantenes lønnsmessige etterslep kan tas igjen.